Ei blå stugu – Side 9

Sommerens overdådige

Lagt ut den 16. oktober 202323. november 2023 av AnnaLegg igjen en tanke

Sommeren har vært en eneste lang bukettbonanza. Bukettåret 2023 overgikk 2022 med glans og det er naturlig siden hagen var mer velassortert enn i fjor.

Sesongen startet med flust av forglemmegei i hagen. Litt vel mye, synes jeg. Så da var det bare å sette i gang og plukke.

Mot slutten av juni begynte alle de andre blomstene å komme. Isak fikk leke seg med blader av de fine, rosa valmuene som vi hadde tusenvis av.

Jeg fikk flere nye georginer i år, og kan nå pent krysse av Café au Lait fra min ønskeliste for drømmehagen 2023. I tillegg fikk jeg fatt på den fantastiske pom-pom georginen Copperboy med sjatteringer av oransje og mørkerødt og brunt. Den er så lekker!

I bukettene ble det brukt mye kosmos, for kosmoser er visst helt rå på å selvså seg. Hos oss ble den nesten som et ugress. I tillegg brukte jeg dill, tagetes, nellik og andre smågrønne planter for å fylle opp buketten med. Asters var en nykommer i år. Den tar seg så fint ut med de fluffy georginene og de mer enkle kosmosene.

Den neste fikk søsteren til en venninne som skulle gifte seg på bryllupsdagen. Her sparte jeg ikke på noe. På det tidspunktet hadde jeg kun en liten blomst av en nydelig pom-pom georgine som jeg hadde sådd selv. Du ser den der i midten med rosa og hvitt. Den georginen må ha blitt min favoritt i år, og buketten ble den flotteste jeg bant i sommer.

Jeg begynte å kombinere solsikker og georginer og ble overrasket over at hvite kosmoser passet så godt til!

Senere utover sommeren prøvde jeg meg på noen mer rufsete og uformelle sammensetninger. Her med innslag av syrinhortensia og ringblomst.

Årets siste bukett er datert 4.oktober. Her brukte jeg en miks av alt jeg hadde igjen. Den ble minst like vakker som de andre, synes jeg.

Ellers må jeg si at jeg må få tilbake erteblomstene jeg hadde i 2022 til neste år. De var nydelige, og så pene i buketter og som en egen bukett.

Jeg tenker på et familiemedlem som er kjært savnet og tror at hun hadde fått mye glede av å lage bukettene med meg. I hodet mitt går vi rundt i hagen sammen noen ganger. Jeg ser for meg hva hun hadde anbefalt å plukke, hvor kreativ hun var når det kom til å kombinere blomster. Savner henne veldig nå.

Malekos, kosemaling

Lagt ut den 13. oktober 202323. november 2023 av Anna2 kommentarer

I august begynte jeg på et kurs i akvarellmaling via domestika. Det har vært så givende! Egentlig har jeg hatt et elsk/hat forhold til akvarell. Elsker det for de herlige effektene man får når pigmenter og vann møter hverandre og skaper spennende, flotte effekter. Hater det fordi vannet bastant går sin egen vei, er vanskelig å kontrollere og man må virkelig lære seg teknikker for å mestre det.

Men jeg må si at dette kurset ga meg en helt annen innfallsvinkel til akvarell enn det jeg er vant til. Det er en metode hvor man får eksperimentere med fargekombinasjoner, former og strek. Her er noen små smakebiter:

En øvelse i å male linjer for frihånd

En øvelse for å oppdage nye teksturer og farger

En øvelse i farger som får tørke før man overlapper med nye strøk

En øvelse i å blande farger, våt-i-våt teknikk:

Jeg ser nå at jeg trenger å utfordre meg selv på fargevalg. Jeg går alltid for lyserosa, lysebrunt og gult hvis jeg kan. En annen ting jeg også må bli flinkere på er å bruke alt det fine maleutstyret jeg har. Jeg hadde en skikkelig fin akvarellblokk som jeg bare var altfor redd for å bruke, men de få gangene jeg gjorde det ble det mye finere enn å male i skisseboka mi. Men så blir jeg også så nervøs for resulatet, og det er jo ikke så bra! Forhåpentligvis har jeg «malt fra meg» litt ved kursets slutt, slik at jeg lettere kan ta i bruk akvarellblokken min videre.

Målet mitt har egentlig vært å slippe løs og kose meg med maling og tegning. Og det har virkelig dette kurset bidratt mye til. Jeg håper det var til inspirasjon for deg. Jeg er nysgjerrige på om du også har noen koselige hobbyer du har startet opp med, nå som høsten er her for fullt!

Velkommen!

Lagt ut den 3. oktober 202313. oktober 2023 av AnnaLegg igjen en tanke

Endelig fikk jeg tid til å sette opp bloggen i WordPress. Jeg gleder meg til å komme tilbake til å skrive fast og må innrømme at alt er MYE lettere i WordPress. Jeg sliter enda litt med å lage kommentarteksten under hvert innlegg klikkbar, men jeg jobber med det og flere andre justeringer. Velkommen skal du være!

Å ligge brakk

Lagt ut den 24. august 202323. november 2023 av Anna4 kommentarer

Når jord ligger brakk er det en god ting. Jorda får tid til å hvile og regenerere seg. Nye vekster slipper til. De som er naturlige for habitatet. De som passer så godt at de kan vokse seg store og sterke. Jorda klarer alltid å helbrede seg selv. Mettes med næring og energi fra omgivelsene.

Blogginga har ligget brakk i sommer. Og det har vært litt godt. For å la nye ideer å komme inn. Uten å måtte nødvendigvis gjøre noe med de der og da. La de synke litt inn, la de bearbeides, komposteres litt før jeg kaster meg over en ny ide. Kjenne på sterke følelser er også nødvendig. Ikke alltid godt, men nesten alltid nødvendig. Spesielt når man har lett for å bli overvelda.

Egentlig så ble jeg blitt tvunget til å ta en pause fra blogginga siden vi har vært opptatt med å reise, få besøk, jobbsøking, oversvømmelse og litt familiedrama. Jeg åpnet instagram igjen, for det er fortsatt koselig å dele små øyeblikk, og Isak og jeg har laget mange fine buketter i sommer! Blogger er en skikkelig kjip platform å dele i nuet på. Bildene legger seg ikke rett, kommer ut med dårlig oppløsning, malen er ikke responsiv – the list goes on. Jeg er mer fan av blogginnlegg, enn det jeg er av korte instagram innlegg. Altså, det trenger ikke å bli en lang avhandling hver gang, men et lite bilde og et par setninger. Det kunne jeg ha klart om jeg ikke måtte ha pc-en hver gang for å være sikker på at bildene får riktig oppløsning og legger seg riktig i innlegget.

Her er noen bilder fra kanskje den dagen i sommer hvor jeg har vært mest engstelig, nemlig før ekstremværet Hans. Vi brukte alt vi hadde av blomster i hagen til å lage oss buketter, og det var egentlig ikke dumt. Det var mange flere blomster som kom ei uke senere.

Vi bor like ved Storelva og det var skummelt å følge med på nyhetene og se flere steder i Hønefoss som ble evakuert, og fortsatt er det nå, noen uker etterpå. Hos oss ble naboene våre et stykke unna, de som bor helt ytterst ved elva evakuert mot slutten av flommen. Jeg tipper det var mest på grunn av fare for jordras. Jeg hadde skikkelige nerver for å sende Isak i barnehagen som er så nærme elva også. Men personalet der passet godt på, sjekket vannstanden ofte og helikoptre fløy ofte rundt for å følge med på utviklinga. Her er et bilde fra Storelva som har helt fantastiske solnedganger.

Jeg har tenkt en del på at slikt ekstremvær kan skje oftere. Dette kan bli vanlig. Det kan bli verre! Hvem vet? Ingen vet! Og hva mer kan vi liksom gjøre? Vi spiser nesten ikke kjøtt hjemme hos oss, kjøper så mye som mulig brukt, har ikke pusset opp, velger alltid økologisk om vi kan, komposterer matavfallet vårt og dyrker en del av maten vår selv. Men det føles litt forgjeves når man vet hvor mikroskopisk effekt på klimaet det har og når man i tillegg observerer at de fleste andre ikke endrer noe som helst. At alt fra biler, elektronikk til interiør byttes ut oftere enn før. At det flere steder her til lands oppleves som en skam å kjøpe ting som andre har brukt og at det er «sært» å velge å ikke kaste seg på det hysterisk høye forbruket bare for å «passe inn». Ja, jeg er enig i at det er et altfor stort ansvar på forbrukeren, men skal vi vente på at politikerene strammer det inn for oss på en eller annen måte? Hvordan skal det liksom skje?

Til tider blir jeg ganske oppgitt, men jeg tenker at vi som bryr oss bare må fortsette å gjøre så godt vi kan. Stemme ved lokalvalget til høsten. Prøve å påvirke naboen. Være stolt av de miljøvennlige valgene vi tar, og snakke om de høyt! Ikke fordi vi er «bedre enn de andre» fordi vi tar miljøvennlige valg, men fordi vi gjør noe bedre nå, enn det vi selv gjorde før og for at generasjonen etter oss skal huske oss for det. Og viktigst av alt: ikke gi opp å engasjere oss!

Nok preik for i dag. Nå må jeg snart avrunde. Men ville bare si en siste ting for i dag: jeg savner å lese blogger og skravle i kommentarfelt! Alltid! Tar meg en tur innom bloggene deres snart. God torsdag til alle!